Alternativ til pisk-og-gulrot-metoden
Vi er i dag vant til å tenke at lederens oppgave er å tilrettelegge og utvikle potensialet i hver enkelt medarbeider.
Likevel er det mange som fortsatt bruker pisk og gulrotmetoden med straff og belønning som sentrale virkemidler. Følgende historie hjelper oss til å se at en annen tankegang gir betydelig bedre resultater.
Historien handler om en gutt på 12 år. En dag spurte han sin far om å få låne saga som han gjerne skulle bruke for å bygge hytte oppe i et tre. Gutten skulle få låne saga med en klar avtale om at den skulle henges på plass i boden etter bruk. Og hvis ikke det ble gjort, skulle han bli trukket for en ukelønn. Gutten likte ikke disse betingelsene, men godtok farens krav, – fikk saga og gikk for å bygge hytta i treet.
Noen dager etter denne avtalen, skulle faren selv bruke saga, men han fant den ikke i boden. Han gikk derfor ut i skogen der hyttebyggingen hadde foregått og fant saga under treet der gutten hadde jobbet med hytta. Den lå i lyngen både skitten og rusten. Om kvelden ble det derfor en «samtale» mellom far og sønn, – inklusive trekk av ukelønn.
Kort tid etter kom sønnen for andre gang og ba om å få låne saga. «Av skade blir man klok,» tenkte faren og lot gutten låne saga, – på en klar betingelse: Den skulle henges på plass i boden straks etter at han hadde brukt den. Og hvis det ble gjort, skulle han få en ukelønn ekstra.
Da faren på nytt skulle bruke saga, hang den ikke på plass i boden. Gutten var heller ikke å se. Men faren visste hvor han skulle lete, og fant den omtrent på samme sted som sist.
Etter kveldsmaten, gjennomførte faren en ny skjennepreken og fortalte også hvor skuffet han var over sønnens likegyldighet.
Etter en tid kom sønnen for tredje gang og ba om å få låne saga. Da ble faren stum av forlegenhet. Nå hadde han som voksen og erfaren person tatt i bruk det viktigste han kjente til om å holde avtaler, – straff og belønning. Og så virket det ikke på hans sønn engang.
Hva skulle han nå svare sin sønn?! Han spurte derfor om det var ok å utsette svaret på spørsmålet om å låne saga til i morgen tidlig før ha gikk på skolen.
Denne natten fikk faren nesten ikke blund på øynene. Han tenkte hele tiden på hva han skulle svare sin sønn om morgenen.
Skulle han si: Hør her gutten min! Du skal få låne saga! Og henger du den på plass, skal du få dobbel ukelønn. Men, han slo fra seg denne ideen like brått. Han kunne ikke lokke sin sønn til lydighet med penger. Det er på den måten man utvikler et korrupt samfunn.
Belønningsmetoden ble derfor vraket og han tenkte at det må jo finnes en tredje metode. Men, faren fant den ikke – selv om store deler av natta ble brukt.
Om morgenen spurte sønnen spent om han fikk låne saga. Da hørte faren seg selv si:
«Hva vil du gjøre med saga når du har brukt den?».
Gutten ble litt perpleks og utbrøt:
«Jeg? Hva jeg vil gjøre med saga når jeg er ferdig med å bruke den? Da vil jeg selvfølgelig henge den på plass etter meg!».
Da svarte faren:
«Når du svarte meg så klokt, vil jeg at du og jeg skal eie denne saga sammen. Og da trenger du ikke spørre meg om å låne saga. Jeg spurte aldri deg om å låne når jeg eide den alene og da skal du også som eier, naturligvis slippe å spørre om å låne den. Vi eier saga sammen du og jeg!».
Hva skjedde i denne historien?
Gutten hadde, billedlig talt, stemplet avtalen med sitt eget JEG- stempel og handlet fra nå av etter denne regelen. Ikke som tidligere, hvor han forsøkte å bøye seg etter farens vilje. Nå gjorde han det som han selv mente var riktig. Dette viser at når vi mennesker er selvmotiverte og arbeider ut fra en følelse av egenverdi, vil vi ta ansvar. Vi får en myndiggjort tankegang.
Begrepet myndig kan beskrive en person som har fylt 18 år eller har posisjon med stor formell makt i samfunnet. Her bruker vi begrepet om et menneske som har en godt utviklet selvfølelse. David Kvebæk, det myndiggjorte menneskets far, beskriver selvfølelsen som det mest sentrale og følsomme elementet i vår personlighet. Men ingen ting er heller så lett å stimulere positivt som nettopp selvfølelsen.
Det var det faren i historien gjorde. Gutten opplevde seg som å være verdifull. En positiv selvfølelse er med andre ord hjørnesteinen i et godt liv hvor handlekraft og omsorg er i balanse.
Tenkesettet bak dette begrepet, vil utvikle gode relasjoner og dermed gi bedre resultater på tre plan:
- Privatlivet
- Arbeidslivet
- Samfunnslivet
