Konfliktløsing i 6 trinn

Konflikter er en viktig og naturlig del av hverdagen. På den positive siden skaper konflikter nødvendig dynamikk for gode prestasjoner og nyskaping.

Uten konflikter utvikles selvgodhet og snillisme. På den negative siden kan konflikter såre oss, bryte ned familier og redusere effektiviteten på arbeidsplassen.

Et myndiggjort tenkesett

Av illustrasjonene vil du vil se at resultatet blir godt – fordi målet ikke har vært å vinne, men å forstå.

Det er ikke lett å godta at konflikter kan være både positive og nyttige slik myndiggjorte personer gjør. Inntrykket vi har av konflikter bestemmes i stor grad av hvor dyktige vi er til å bruke konflikten på enn konstruktiv måte.

Evnen til å lytte til den andre er nøkkelen i all konfliktløsning. Men når vi selv er i en konflikt med en annen eller skal megle mellom to parter, har vi lett for å støtte all informasjon som vi selv synes er logisk og rettferdig. Når den andre ikke lar seg overbevise, prøver vi å overtale motparten ved å argumentere, manipulere og kanskje komme med trusler eller forlate diskusjonen.

Konflikten ender ut i frustrasjon og vi har lett for å tenke:
«Hvorfor vil den andre ikke høre på meg?»

Den vanlige fallgruven kan unngås

Vi må lytte og forstå hvilke behov den andre har. Først når motparten føler seg forstått, får han eller hun lyst til å la seg påvirke av oss. Dette kan være vanskelig å få til i praksis, men legger vi kunnskapen om vår selvfølelse til grunn, blir det mye enklere. I tillegg kan vi da skape en bedriftskultur som tar de produktive sidene ved konflikter i bruk. Vi skaper et godt jordsmonn (psykologisk trygghet). Når vi tenker etter, finner vi ut at det eneste som betyr noe for mangfold, er menings-mangfold.

Håpet ligger i selvfølelsen

Vår selvfølelse styrer i stor grad hvordan vi har det som mennesker. I dag er det mange mennesker der ute som sliter med selvfølelsen i større eller mindre grad. De føler seg ikke bra fordi de ikke blir sett og hørt.

Selvfølelsen er ikke en følelse på linje med glede, sinne og sorg. Den beskriver vår evne til å behandle følelser.

Etter mange år med praktisk arbeid, blant annet på Modum Bad, fant David Kvebæk ut at selvfølelsen besto av to sentrale hovedelementer som fikk navnet Handlekraft og Omsorg. Mellom disse to ligger elementet Ansvar som styrer kvaliteten på hvordan vi tar i bruk elementene Handlekraft og Omsorg.

Fra venstre: Overmyndig, Undermyndig og Myndiggjort selvfølelse. H står for handlekraft og O for omsorg.

Ansvar er et koordinerende fenomen som trekker det ene elementet inn i det andre slik at det blir omsorgsfull handlekraft eller handlekraftig omsorg.

Omsorg uten kunnskap er selvutslettende, og kunnskap uten omsorg er ødeleggende.

Når HANDLEKRAFT-delen og OMSORG-delen er like godt utviklet og i balanse, blir vi myndiggjort, dvs. et menneske som møter omverden og dens konflikter på en fri og selvstendig måte.

Når vi har en god selvfølelse, dvs. myndiggjort, blir det færre ting som stresser og irriterer oss. Da sender vi ut helt andre signaler til menneskene rundt oss og får derfor tilbakemeldinger som gleder oss. Det blir en positiv spiral som gjør at vi føler oss vedsatt som menneske. Vi føler oss sett og hørt! Selve grunnlaget for engasjement, god kommunikasjon og selvdisiplin er lagt.