Ut av skyttergravene – inn i de gode samtalene
Vi drømmer om å kunne stå opp om morgenen hvor vi kan glede oss til en ny dag med nyttige og interessante oppgaver.
Det merkelige er at de fleste av oss ønsker det samme: Et godt arbeidsmiljø, et godt naboskap og et land som tåler uenighet. Men uten noen enkle rutiner og metoder for god kommunikasjon, ender vi noen ganger i «skyttergravene» – rundt konferansebordet, i lærerværelset, på nettet, i telefonen og hjemme ved middagsbordet. Hvorfor er det slik? Det skyldes nesten alltid en dårlig selvfølelse.
Hvorfor havner vi i skyttergravene?
David Kvebæk la i sitt mangeårige arbeid som familieterapeut og bedriftsutvikler merke til at konfliktens kjerne mellom oss mennesker ofte handlet om å beskytte sitt eget verd. Dette ble gjort ved å forsvare sitt eget verd og/eller redusere den andres. Ikke som ondskap, men som en nødvendighet for å oppleve seg selv som likeverdig.
Når vi har god selvfølelse*), oppnår vi å føle oss likeverdige – selv om vi er uenige.
Men svært ofte er selvfølelsen lite trenet og en opprivende kommunikasjon hvor solide forsvarsmurer bygges. Alle forsøk på å rive ned den andres mur, resulterer i at den blir bygget tykkere og høyere. Resultatet blir såre enkeltmennesker, tvister i familier og høyt sykefravær på arbeidsplasser. På samfunnsnivå ser vi det samme mønsteret igjen: Internasjonale konflikter der trusler, utestengelse, kald skulder – og i verste fall krig – blir «løsningen».
Kan vi fjerne årsaken til opprivende kommunikasjon?
Det korte svaret er: Ja. Vi kan lære oss å analysere vår egen «mur», og bruke steinene til å bygge bro i stedet for å kaste dem på hverandre. Vi kan trene på å:
- stå stødig i oss selv
- være tydelige uten å være aggressive
- møte andre med respekt – også når vi er dypt uenige
Målet er ikke å unngå kritikk eller uenighet – det er å tåle den, og bruke den til å skape noe bedre. Et viktig steg er å kjenne igjen de fire giftige kommunikasjons-stilene – og aktivt velge noe annet.
Fire giftige kommunikasjons-stiler du bør unngå
Beskyldninger og klandring
Kjennetegnes av:
- aggressive angrep
- bøllete væremåte
- behov for å dominere
Her blir budskapet ofte: «Problemet er DEG». Det skaper motangrep, ikke dialog.
Forakt
Kjennetegnes av:
- ondsinnet baksnakking
- mangel på respekt
- uhøflighet og nedlatenhet
Forakt er kanskje den mest giftige formen for kommunikasjon. Den angriper menneskeverdet – ikke bare meningene.
Utestengning
Kjennetegnes av:
- tilbaketrekning
- passivitet
- uengasjert kroppsspråk
Når vi «kobler ut» og slutter å svare, kan det oppleves som straff. Den andre blir stående alene med uroen sin.
Forsvar
Kjennetegnes av:
- ansvarsfraskrivelse
- å skylde på andre
- offerrolle
- liten åpenhet for påvirkning
Alt blir en kamp om skyld og uskyld, i stedet for å være en felles utforskning av hva som faktisk fungerer.
Ikke glem den viktige balansen
Som i alt annet i livet, handler god kommunikasjon om å finne en god balanse. Å navigere i en samtale krever at du veier ulike hensyn mot hverandre. Uten balanse kan selv de beste intensjoner tippe over og skape misforståelser eller konflikt. Et klassisk eksempel på balanse i praksis er kompromisset. Et kompromiss er for eksempel perfekt når begge parter får det de ikke vil ha – en humoristisk måte å si at begge har gitt slipp på sine mest ekstreme ønsker for å finne en felles, levelig løsning.
Balanse mellom hva da?
Balanse i kommunikasjon handler om å finne den gylne middelvei mellom flere motsetninger:
- Eksempel på ubalanse (for mye snakking): En sjef holder et femten minutters foredrag om en ny strategi uten å ta seg tid til spørsmål eller innspill fra teamet.
- Eksempel på balanse: En prosjektleder presenterer en idé, stopper opp etter fem minutter og sier: «Det er mitt utgangspunkt. Hva tenker dere om de første stegene? Har dere forslag til forbedringer?»
- Eksempel på ubalanse (for mye følelser): En diskusjon om et gitt tema sklir ut i anklager om hvem som jobber hardest og hvem som bryr seg mest.
- Eksempel på balanse: En kollega sier: «Jeg forstår at du er frustrert over den ekstra arbeidsmengden denne uken (empati/følelser). La oss se på kalenderen sammen og finne ut hvilke oppgaver som realistisk sett må prioriteres og hva vi må utsette til neste uke (saklighet/fakta).»
- Eksempel på ubalanse (for mye selvsikkerhet): En person som aldri innrømmer feil, selv når nye bevis legges frem.
- Eksempel på balanse: «Basert på informasjonen vi hadde i går, mente jeg A. Nå som vi har fått de nye tallene, ser jeg at B faktisk er en bedre tilnærming. Takk for at du påpekte det.»
Fire konkrete verktøy for bedre samtaler
For å komme oss ut av skyttergravene trenger vi verktøy som gjør det enklere å skille mellom sak og person, og mellom krav og behov. Her er fire metoder du kan ta i bruk allerede i dag:
1. Bygging – ikke «bombing»
I stedet for å svare med et spontant «Nei, men…» når du er uenig, kan du begynne med å bekrefte det du faktisk ser som fornuftig hos den andre – før du legger til ditt eget perspektiv.
Unngå:
«Jeg er uenig, vi må spare penger.»
Prøv heller:
«Ja, det er et godt poeng at vi trenger raskere resultater. Samtidig må vi sørge for at vi har riktig kompetanse på plass – selv om det koster litt mer nå.»
Effekten er at den andre føler seg hørt, og du åpner for samarbeid i stedet for kamp.
2. Sikre forståelse før du svarer
Før du argumenterer, oppsummerer du med egne ord hva du har hørt.
Unngå:
Å bare nikke og si «Ja, men…» uten å faktisk ha behandlet det den andre sa. Du risikerer å svare på noe de ikke mente, og samtalen blir fort en krangel.
Prøv heller:
«Hvis jeg forstår deg rett, mener du at hovedproblemet er at prosjektet mangler en tydelig målsetting, og at ressursene derfor blir brukt feil?»
Dette viser at du oppriktig prøver å forstå – ikke bare venter på din tur til å snakke. Samtidig reduserer du mulige misforståelser.
3. Spør med hva og hvordan – ikke hvorfor
Spørsmål som begynner med «hvorfor» kan lett oppleves som kritikk eller anklager, spesielt når stemningen allerede er anspent.
Unngå:
«Hvorfor gjorde du det slik?!»
«Hvorfor er du så negativ til dette forslaget?»
Prøv heller:
«Hva var tanken din da du valgte å gjøre det på denne måten?»
«Hvordan ser du for deg at vi kan løse dette på en bedre måte neste gang?»
«Hva» og «hvordan» inviterer til dialog. «Hvorfor» inviterer ofte til forsvar.
4. Skill alltid mellom sak og person
Dette gjelder bl.a. ved middagsbordet, på sosiale medier, i diskusjoner om politikk
Unngå:
«Alle som stemmer på det partiet er dumme og naive.»
Prøv heller:
«Jeg forstår skattereformen noe annerledes. For meg virker det som minst tre av argumentene dine ikke stemmer med tallene.»
Angrip aldri den andres verdi eller intelligens. Hold deg til saken.
Ikke glem: En person kan være en god kollega, venn eller nabo – selv om du mener vedkommende tar fullstendig feil i en sak.
Ansvar – vår etiske plattform
Til syvende og sist handler dette om ansvar.
Når vi tåler oss selv, tåler vi også andre bedre. Å ta ansvar betyr å gå fra å være offer i eget liv til å være aktør:
- Vi erkjenner vår egen rolle i konflikter
- Vi er villige til å se på egen atferd
- Vi ønsker å være konstruktive, ikke destruktive
Når vi velger å ta ansvar, er vi med på å skape et samfunn med åpnere og mer respektfulle samtaler.
Å erkjenne at man har ansvar – og ikke minst å opptre med ansvar gir en robust blanding av indre ro, stolthet og en dyp følelse av mening – en følelse av å være en voksen, kompetent, behagelig og balansert person i verden. Det er en overgang fra å være passivt tilskuer til å være en aktiv deltaker i eget liv og i samfunnet rundt deg.
Hvor er den magiske tryllestaven – hvordan skal jeg bli mer ansvarlig?
For de som måtte føle at de er mindre «støpt» for ansvarsfulle handlinger – og at hverdagen rommer alt for mye som det er: Ja, det er mye å tenke på i dag. Men; du må tenke på dette også. Å bli en ansvarlig person handler ikke om magi – eller en ny personlighet, men om å velge å oppføre seg ansvarsfullt, steg for steg. Det krever faktisk bevisst innsats og trening – akkurat som å lære et nytt språk – eller å komme i form. Men; det er noe av det viktigste vi kan gjøre. Det vil ta oss nærmere det som virkelig betyr noe: En enda bedre hverdag – både for deg selv og sammen med andre.
I neste innlegg fra oss kommer vi til å kikke nærmere på hvordan vi kan lære oss å opptre med større ansvar.
*) Om selvfølelse: for deg som vil forstå mer
Har du lyst til å forstå hvorfor selvfølelsen er så lett å såre – og samtidig så mye enklere å styrke enn man skulle tro? På side 62 i min siste bok «Balansert ledelse», finner du en forklaring på hva selvfølelse egentlig er, hvordan den styrer reaksjonene våre i hverdagen – og konkrete øvelser du kan bruke for å bygge den opp hos både deg selv og andre.
Fem–ti minutter med denne siden kan gi deg nye briller på både egne reaksjoner og menneskene rundt deg.
Den lille tiden er det verdt å bruke – ny innsikt i selvfølelsen kan gi deg et helt nytt og viktig kompass i livet. Med denne betydningsfulle innsikten på plass får vi et språk og et verktøy for å styrke relasjonene våre – litt hver dag, på en mer bevisst og klok måte.
Legg igjen kommentar
Du må væreInnlogget to post a comment.