På tide å forklare hva som menes med myndiggjørende ledelse?
I over 30 år jeg har hatt gleden av å ha benyttet betegnelsen «myndiggjørende ledelse». Det var opprinnelig David Kvebæk som sto bak denne betegnelsen. Jeg har gjennom årene sett denne lederstilen beskrevet på ulike måter – uten at jeg har gjort noe for å korrigere det. Jeg ser derimot at Davids meget kloke lederstil er beskrevet slik at enda flere kan få nytte av hans epokegjørende oppdagelse.
Lederstil er som vi kjenner, vår preferanse for en måte å lede på. Alexander Madsen Sandvik har i sin fagartikkel, Hva påvirker direkte og myndiggjørende ledelse? beskrevet disse to lederstilene på følgende måte:
Direkte ledelse er knyttet til din stillingsmakt og har en toppstyrt tilnærming ved at lederen uttrykker klare forventninger om måloppnåelse og instruksjoner. En direkte leder overvåker også medarbeiderens prestasjoner og gir tilhørende tilbakemeldinger i form av både ris og ros.
Hensikten er å redusere både oppgave- og rolleusikkerhet samt effektivisere arbeidsprosessene ved at beslutningene blir tatt raskere.
Myndiggjørende ledelse er basert på å dele makt samt å gi frihet og ansvar. Lederen legger til rette for selvledelse hos medarbeiderne, der medarbeiderne selv kan ha innflytelse – og lede seg selv mot bedriftens mål.
Myndiggjørende ledelse skiller seg fra andre ledelsesteorier som f.eks. direkte ledelse, transformasjons- og transaksjonsledelse.
I tillegg har han gjennom forskning funnet ut at myndiggjort lederstil har sine klare fordeler på flere områder. En slik tekst gjør meg glad!
En arbeidsgiverorganisasjon beskriver begrepet slik:
«Myndiggjorte medarbeidere er ansvarlige og selvstendige medarbeidere som har fått – og grepet – retten til å ta beslutninger på områder der de er kompetente. Det dreier seg om innflytelse på, og kontroll over egen arbeidssituasjon».
Det viktige spørsmålet blir da:
Hvordan kan vi oppnå å bli en myndiggjort person – ikke bare som leder eller medarbeider på jobb, men også som privatperson?
Hva er selve hjørnesteinen i myndiggjøring?
Vi mennesker er opptatt av to ting. Oppnå glede og unngå smerte, dvs. beskytte vårt eget verd som menneske. Alle ønsker for eksempel å våkne om morgenen full av lyst og glede til å ta fatt på en ny dag. Denne gleden springer nesten alltid ut fra god selvfølelse og danner selve hjørnesteinen i myndiggjort væremåte.
David Kvebæk, mannen som lanserte ordene selvfølelse og myndiggjøring i Norge, beskriver selvfølelse som den verdi du tillegger deg selv som menneske – og som styrer hva du tenker og sier.
Selvfølelsen, vårt mest sentrale og følsomme element, utvikles inne i oss og beskriver vår evne til å ta imot og behandle impulsene fra verden omkring oss.
Det å ha høy eller lav selvfølelse, er enkelt forklart å ha høy eller lav evne til å håndtere våre egne følelser.
Begrepet myndiggjort benytter vi om en person som har god selvfølelse, dvs gode evner til å håndtere følelser på en klok måte. Når vi har god selvfølelse, altså at vi er myndiggjort, blir det færre ting som stresser og irriterer oss. Da sender vi ut helt andre signaler til menneskene rundt oss og får derfor tilbakemeldinger som gleder oss. Det blir en positiv spiral som gjør at vi føler oss verdt som menneske. Vi føles oss sett og hørt. Selve grunnlaget for engasjement, stolthet og selvdisiplin er dermed lagt.
Myndiggjorte mennesker gir oss håp om en bedre fremtid
Vårt samfunn trenger flere myndiggjorte mennesker – og det haster! Umyndiggjorte mennesker har fått dominere med sine beslutninger og holdninger altfor lenge. Beslutningene vi tar bør i alle sammenhenger springe ut av myndiggjorte holdninger.
Her er noen eksempler på hva vi kan oppnå enklere – dersom vi er myndiggjorte:
- Unngå polariserte samtaler og ensidig debatt
- Energigivende møter og konstruktive forhandlinger
- Redusert fare for depresjon og ensomhet
- Bedre lederskap og medarbeiderskap
- Redusert sykefravær og frafall i skolen
Viktig:
Et myndiggjort menneske – enten det er medarbeider eller leder – er ikke et perfekt menneske eller et supermenneske. Det er et helt menneske, fordi vedkommende forstår at selvfølelsen styrer hvordan vi har det privat og på jobb.
Myndiggjorte mennesker trener derfor sin selvfølelse som om det skulle være en muskel. De vet at dersom den ikke benyttes hyppig, degenererer den på samme måte som en hånd når den ikke brukes.
Vil du vite mer?
På kurset: 30 års erfaring på 3 timer, får du blant annet kjennskap til 10 praktiske metoder for hvordan du kan trene selvfølelsen din.
